españa24 nummer 66

www.espana24.no 1

UTGAVE 66

NOVEMBER 2015ÅRGANG 4

GRATIS

INFORMATIVO ESCANDINAVO - SKANDINAVISK AVIS - COSTA BLANCA

Se side 2

Se side 7

Se baksiden

españa24 http://www.espana24.no

EU hadde satt som mål at el- og hybridbiler skal utgjøre 20% av bil-parken i Europa innen 2020. I Spania vil tallet være snaue 2%.

Se side 5

El-bilsalget går tregt i Spania

Skolemat for alle - ny hjelpeordning

Grandiosa Pizza på spansk

Verdens beste bodega er spansk

Elsker Rioja-vin

Det mest prestisjefylte vinmaga-sinet i USA ”Wine Spectator” har kåret den spanske bodegaen Marqués de Murrieta til verdens beste bodega i den 35. utgaven av New York Wine Experience som hvert år velger de beste bo-degaene fra hele verden.

Se baksiden

Satser friskt på eiendomsformidling med nytt boligmagasin

Se side

4Bo i Spania

españa24 nummer 66.indd 1 12.11.2015 07:35:14

2 www.espana24.no

To valensianske rørleggere, fra Anna og Xátiva, lanserer eget patent etter 12 års arbeide. Patentet kan spare deg for 6000 liter vann i året. Rørleggerne Rafael Rodrigo og Francisco Pe-legero startet arbeidet med prototypen i 2003. Nå, tolv år et-ter, har de stiftet selskapet IDI sammen med en tredje partner, Victor García, for å lansere patentet.”Det vi har gjort er å forkorte avstanden fra varmtvann til kran, og på den måten unngå sløsing av de literne med vann som går til spille når man venter på riktig temperatur”, sier Rafael Rodrigo. Den 38-årige rørleggeren fra Anna er en av oppfi n-nerne bak Smart Water.”Maskinen har en knapp. Når du trykker på den lyser en LED-pære med blått lys som indikerer at temperaturen ennå ikke er optimal. Når den begynner å lyse rødt, er temperaturen i kranen riktig. Fra og med dette øyeblikket, kuttes all bevegelse i vannet og man unngår sløsing. Når du åpner kranen, kommet det umiddelbart varmvann ut”, forklarer Rodrigo som hevder at en vanlig husholdning kan spare 6000 liter vann og 35 kWh i året med den nye innretningen.Patentet ble presentert ved messen Feria Look i Madrid i ok-tober.

Utgiver:Spanias Beste

Adresse:Apto. de correos 23003580 Alfaz del pi

Telefon:0034 [email protected]

Redaktør:Bente Puig

Grafisk:Spanias Beste

Opplag: 8000 per måned

Distribusjon:Spanias Beste

Distribusjonsområde:Costa Blanca - Marina Baixa

Annonser: 645036543 605827474

Dep. Legal: MU-89-2012

españa24

Kan barna få utløp for sin sorg med fargestifter og blanke ark? Det me-ner ASV Servicios Funerarios, grup-pen som driver samtlige krematorier i Alicante. Derfor har de utarbeidet et fargerikt hefte for barn i alderen 4 til 8 år som opplever å miste et nært familiemedlem. Heftet illustrerer for-vandlingsprosessen fra larve til som-merfugl for å illustrere døden for de minste. Illustrasjonene kan fargeleg-ges og det fi nnes klistremerker som også brukes sammen med fargeleg-gingen. Heftene blir delt ut til de min-ste på krematoriet. ASV sier at ten-densen med barns tilstedeværelse ved krematoriet er økende. Bare det siste året har 30% fl ere barn deltatt under sørgestunden på krematoriet. Krematorier i Alicante vurderer nå å utstyre krematoriene med egne rom for barn med bord, leker og tegnesa-ker.

Delstatsregjeringen Generalitat og rådhuset i Villajoyo-sa erklærer den arkeologiske skatten Bou Ferrer for kulturhistorisk arv. Skatten er et romersk skip som for-liste utenfor kysten av Villajoyosa for to tusen år siden. Skipet ble oppdaget av sportsdykkerne José Bou og Antoine Ferrer i 1999, derav navnet på skatten. Om-rådet vil nå bli vernet og regulert med restriksjoner når det gjelder utplassering av bøyer, fortøyninger, dykking, undervannsapparater eller andre ting som kan skade skipet. Det romerske skipets last er så godt som intakt med blybarrer og amforaer brukt til frakt av fi skesaus. Skipet er 30 meter langt og veier omlag 230 tonn. Det ble drevet av store seil og ble benyttet som lastebåt i rute mellom Narbo, Roma, Napoli og den iberiske halv-øy. Foreløpig har man klart å ta ut 299 amforaer (skipet hadde en kapasitet på 2500) og fi re blybarrer fra mine-ne i Sierra Morena. Blyet tilhørte en romersk keiser. Det er foreløpig uavklart hvilken keiser det dreier seg om.

Spar vann med valensiansk oppfi nnelse

Krematorier med fargestifter og blanke ark

2000 år gammel skatt blir Valencias første marine kulturarv

Utdanningsetaten i delstatsregje-ringen Generalitat har vedtatt at skolematordningen skal subsidi-eres 100% for de som trenger det mest. Ordningen skal være oppe å gå fra og med januar 2016. De som mottar støtten skal ikke be-tale noe i egenandel for at deres barn skal få skolemat ved skolene i Valencia-regionen. Det var partiet Compromís som la frem forslaget, som fikk støtte fra samtlige politis-ke representanter. Dog hadde Bea-triz Gascó fra PP (Partido Popular) innvendinger i forhold til forslaget. ”Vi har ikke ubegrensede midler. Den tidligere PP-regjeringen øre-merket 76 millioner euro til skole-matstøtte. Vi har alltid jobbet for å forenkle livet til befolkningen, men på en ansvarlig måte”. Gascó viser bekymring over ”hvor pengene skal tas fra, da en av fire elever i dag mottar 100% støtte”. Mónica Álvaro fra partiet Compromís avviser Gas-cós utsagn og hevder at ”støtten fra PP-regjeringen var maksimum 3,94 euro per dag for en meny som kos-

100% støtte til skolemat for elever i Valenciareg ionen

Myndighetene melder at Valencia-re-gionen vil ta i mot 1400 fl yktninger fra og med november og desember i år. Dette er fl yktninger, ikke bare fra Syria, men også fra Irak og Eritrea. Flyktningene vil ankomme Spania i små grupper på 300 for optimal koor-dinering. For øyeblikket er det klargjort 500 plasser ved forskjellige herberger i regionen, og 73 byer og tettesteder regnes som ”fl yktningemottak”. Del-statsregjeringen Generalitat har av-satt 600.000 euro til formålet. Det er fortsatt mulig å melde fra om private boliger eller lokaler som mottakk for fl yktninger. Innenriksminister Jorge Fernández melder at Spania vil ta i mot 8.023 fl yktninger det første året, og at myndighetene forespeiler å be-handle 18.000 asylsøknader. Likestil-lingsombudet øremerker 1,2 millioner euro til oppfølging av fl yktningene i 2016. Spania er det tredje landet i Europa, etter Frankrike og Finland, som tar i mot fl est fl yktninger som i dag befi nner seg i Italia i påvente av

relokalisering. Til nå har Spania tatt i mot 86, men har forpliktet seg til å ta i mot 9.323 i løpet av de neste to årene. 19 av de 50 første har nå an-kommet Spania. Til sammen skal de tre landene ta i mot 50.000 fl yktninger fra Balkan-landene i løpet av to år. Resterende, av totalt 160.000, skal fordeles på resten av EU-landene. EU-kommisjonen ber EU-landene umiddelbart om svar på antallet hvert land kan ta i mot. EU melder at man-ge land har svart, men at det gjenstår noen land. De anmoder samtidig samtlige EU-land til å skaffe til veie kontaktpersoner og tillitsvalgte til å samarbeide med myndighetene i Italia og Hellas for relokalisering av fl yktnin-gene. Ordningen fungerer godt i Italia, og EU mener at den samme ordnin-gen må brukes i Hellas. EU melder at de første 30 fl yktninger på vent i Hellas nå er sendt til Luxembourg, og mener at dersom alle EU-land samar-beider vil relokaliseringen kunne gjen-nomføres raskt og smertefritt.

Valencia tar i mot 1400 fl yktninger


www.espana24.no 3

Forfatter Britt Karin Lar-sen (1945), en norsk dikter og forfatter som debuterte som lyriker, og har store diktsam-linger og romaner bak seg. Har fra 1993-2014 fått en rekke priser både kultur- og littera-turpriser.

Her kommer hun med 3 kritikerros-te romaner i en bok, til prisen for 1. Dette er de tre første bøkene om skogsfinnene fra området mellom Hedmark og Värmland samlet i en bok. Det vokser et tre i Mostamägg, Himmelbjørne-nes skog og Som steinen skinner. Bli med hun-dre år tilbake i tid og møt den utstøtte bjørne-jegeren Taneli og overleveren Lina i en historie du sent vil glemme. I grenseskogene mellom Hedmark og Värmland på attenhundretallet, møter vi en etnisk minoritet, den skogfinske. Lina vandrer rundt i skogen med et nyfødt barn i armene. Hun møter Taneli, eneboeren som er fryktet av sine omgivelser fordi det sies han har et drap på samvittigheten. Sammen prø-ver de å bygge seg en tilværelse. Vi blir også kjent med de andre finnene i skogen, som den drikkfeldige Oluf, trollkjerringa Kaisa og vakre Hilda. På en medrivende, rå, øm og til tider dypt rørende måte skildrer Britt Karin Larsen kampen for å overleve, og båndene til den na-turen Lina, Taneli og de andre henter styrke og livberging hos. Forfatteren gir stemme til den skogfinske kulturen, og hun gjør det med lav-mælt intensitet og stor respekt.

Løp og kjøp, vi har den i bokhandelen i Alfaz!

Månedens bok fra Den Norske Bokhandeleni Alfaz del Pi

Wenche Hartweg Kaspersen driver Den Norske Bokhand-

leen vis a vis kirkeplassen i Alfaz del Pi

Spaltist Wenche H. Kaspersen - [email protected]

Den valensianske ingeniøren og arkitekten Santiago Cala-trava får tildelt den Europeis-ke Arkitektprisen 2015. Det er Europeisk Senter for Arkitektur, Kunst, Design og Byutvikling som sammen med Chicago Athenaeum utgir prisen. Pre-sidenten ved Chicago Athena-eum, Narkiewich-Laine, uttaler at den valensianske arkitekten er mer enn bare en arkitekt. ”Calatrava er en teoretisk visjo-

nær, en fi losof og utopisk, i til-legg til å være en ekte kunstner innen prosjektering og arkitek-tonisk ekspresjonisme. Hans byggverk er ikke bare bygnin-ger, men kunstverk utført med en mesters hånd og skulpturert med det beste kritiske øyet”. I forbindelse med utmerkelsen har begge instituttene lagt til grunn arkitektens lange kar-riere og noen av hans største

byggverk som jernbanesta-sjonen Stadelholfen i Zürich, broen Bac de Roda i Barcelo-na, Fredsbroen i Calgary, Art Museum i Milwaukee og Viten-skapsbyen i Valencia. Premieutdelingen fant sted 17. november ved transportknute-punktet i World Trade Center i New York, tegnet av arkitekten selv.

Europas Arkitektpris til Santiago Calatrava

Den store byggvarekjeden Leroy Merlin vil i løpet av høsten 2016 åpne sin første butikk i Benidorm/Fine-strat. Byggvarekjeden investerer 23 millioner euro, og vil utlyse 150 stillinger til åpningen. Butikken vil bli et kompletterende bidrag til den stadig voksende han-delsstanden i Benidorm og Finestrat. Leroy Merlin har forhandlet pris på en 10.000 kvadratmeter stor tomt fra Sabadell-bankens eiendomsregister Solvia. Tomten lig-ger strategisk til ved La Marina-senteret og den relativt nyåpnede elektriske butikken Mediamarkt.

Kiwanis Club LÀlfas del Pi er en av mange Kiwanisklubber verden over, og den eneste Kiwanisklubben i Spania. Kiwanis International som organisasjon er 100 år i 2015, og den nordiske delen 50 år. Kiwanis´ motto er ” Serving the children of the world” med barn i sen-trum for hjelpearbeidet. Kiwanis Club LÀlfas del Pi ble etablert i 2002, og si-den da har de hjulpet barn i nærmiljøet i La Marina Baixa. Deres første store prosjekt var da ryddet og gjerdet inn en idretts-/lekeplass for barna i et Emaùs-hjem i Altea. ”Vi bidro til at taket der ble tettet, samt at så mange barn som vi klarte fi kk to ukers sommeropphold i en feriekoloni. Med midler fra en norsk Kiwanisklubb samt støtte fra de lokale Frimurere, ble 90 år gamle vinduer og dører byttet ut i et annet Emaùs-hjem. Dette for å nevne noe av hva vi har bi-dratt med”, sier Stein Robert Halle, pre-sidenten i Kiwanis Spania.

Siden 2012 har klubben i Norge sam-let inn leker, klær og sportsutstyr til barn som har det vanskelig her nede. Flyttespesialisten i Horten frakter dette

nedover så sant de har plasskapasitet, og alt det innsamlede kommer direkte til klubben og blir fordelt der det er behov. ”Vi ønsker oss mer klær til barn i 5-18 års alderen”, sier presidenten.

Medlemmene i Kiwanis syr, stapper og gjør ferdig Kiwanisdukken (alt i brann-hemmende materiale). Den levers til barn på sykehus i nærområdet, og er til hjelp bl.a. når barna skal få forklart hvorfor de er der, hvor de har vondt osv. Dukken mangler fjes slik at barna kan tegne på det selv og slik gjøre dukken helt til sin egen.

Kiwanis har utarbeidet en narkoguide som brukes i bl.a. skolen for å lære fore-satte og lærere hva de skal se etter og lukte seg frem til når det er mistanke til bruk av narkotika blant barna.

De siste årene har Kiwanis Club LÀlfas del Pi i samarbeidet med andre, satt ut bøsser i nærmiljøet der nordmenn fl est holder til. Midlene som har kommet inn er delt ut i sin helhet til forskjellige trengende i nærområdet. ”Vi har hatt 2

utdelinger pr. år. Fra og med 2015 har Kiwanis Club LÀlfas del Pi etablert et fond hvor hensikten er å ha midler til bruk til skolebøker og skolemateriell til barn som kommer i vanskeligheter, og hvor foreldrene av en eller annen grunn ikke greier å betale for skolebøker/ma-teriell. Dette vil være i samarbeide med kommunene i nærområdet. Selv om det sies at Spania nå er på vei ut av den økonomiske krisen, betyr ikke det at nøden forsvinner. Det er fremdeles mennesker som sover i bilvrak, barne-rike familier hvor man sover på gulvet i mangel av senger og sultne barn som går på skolen uten matpakke eller mid-ler til å kunne være med på skolelunsjer osv”.

Medlemmene i Kiwanis Club LÀlfas del Pi møtes til diskusjon/foredrag an-nenhver torsdag i Albir, hvor møtene av-sluttes med en lunsj for de som ønsker. Har du lyst til å bli medlem, er du vel-kommen til å kontakte president Stein Robert Halle på mail: [email protected] eller telefon +34 966 499 124 / +47 9284 0003.

Byggvarehuset Leroy Merlin åpner butikk i Finestrat neste høst

100% støtte til skolemat for elever i Valenciareg ionen Gi en hjelpende hånd til trengende barnter 4,25 euro, til personer som har 393 euro i året og en euro om dagen å leve for. Det er på tide å endre denne situasjo-nen, og at støtten nå endelig blir økt til 100% av menyens pris”. Mercedes Caballero fra PSOE understreket at ”sko-lematstøtten ikke er en hjelp, men en rettighet alle har til å spise mat”. Hun ber regjerin-gen om en betydelig økning av denne posten i neste års budsjett. Mercedes Ventura fra Ciudadanos viste sin fulle støtte til forslaget, men viser lite tillitt til regjeringens finan-sielle situasjon i forhold til støtteordninger. ”Vi vil alltid støtte forslag til fordel for bar-na”. Lum Quiñonero fra Pode-mos understreket at 34,7% av Valenciaregionens befolkning står i fare for sosial eksklu-sjon, 5,5% over det nasjonale gjennomsnittet.


4 www.espana24.no

”Bo i Spania” nytt boligmagasin

“Vi er ikke eiendomsmeglere, men eiendomsformidlere”, sier Terese Berrian og forklarer hvordan de jobber for- og rettet mot det norske markedet i området. “Vi sam-ler eiendommer fra mange meglere og markedsfører dem på våre nettportaler og nå i magasinet vårt. Dette gjør det enklere for meglere å nå det norske markedet. Vi samarbeider utelukkende med anerkjente meglere av alle nasjonaliteter. Kunder som er ute etter å kjøpe hus får et samlende kontaktpunkt hos oss. Vår tjeneste er gra-tis for kjøper, vi får betalt av samarbeidende megler”.

Hvorfor Spania?“Vi kjøpte huset vårt like bak den norske skolen i Alfaz for tre og et halvt år siden. Før det hadde vi overvintret i to vintre, og opplevde at vi kunne jobbe hjemmefra også i Spania. Begge barna går på Den Norske Skolen DNSCB, og begge spiller fotball i Al-faz. Kontoret ved kirkeplas-sen i Alfaz har vi hatt siden juli 2014, og vi trives veldig

godt med å være en del av (små)bybildet”.

Hvorfor et boligmagasin?“Vi så et behov for et skan-dinaviskspråklig magasin som satser på formidling av boliger, noe det er stor etter-spørsel etter. Vi presenterer annonsene på en ryddig og oversiktelig måte, og velger ut boliger fra nettportalen vår www.boispania.com, der meglere vi samarbeider med deler sine boliger. Bo i Span-ia-portalen skal konsentrere seg om Costa Blanca”.

Mange synes det skandi-naviske bladmarkedet er mettet. Hva er dine kom-mentarer?“Det er to ting som gjør at vi skiller oss ut fra andre skan-dinaviske blader. For det første så er magasinet vårt en boligguide, med hoved-vekt på boligannonser, men også artikler om alle aspe-kter ved boligkjøp og livet i Spania. Det vil også an-nonseres for helseturer og treningsturer, inkludert vår egen fotballpakke som tilbys

lag i Norge. Det andre er at magasinet deles ut ikke bare på Costa Blanca, men også i Norge på 3v3-fotballturn-eringer. Disse arrangeres hver helg i forskjellige byer, med 1-2000 barn som deltar. Gjennom året deltar ca. 75 000 barn, og de er ofte led-saget av en eller fl ere forel-dre. Det er mellom 2-4000 mennesker innom hver turn-ering. Med andre ord satser vi på å treffe en viktig mål-gruppe med personer som kan vurdere å fl ytte til Spania for et kortere eller lengre op-phold. Vi mener selv at dette gir våre annonsører en helt unik markedsføringskanal”.

Hva er 3v3 Norge og Spania?“3v3 Fotball har blitt arrangert i fem år i Norge, og er nylig blitt vedtatt av NFF som gjel-dende treningsform for barn under seks år. Turneringene arrangeres for barn mellom 5 og 13 år, og er en morsom og lærerik arena. Her får barna spille 7-minutters kamper på små, inngjerdede baner, med tre spillere på hvert lag. Det gir dem mange ball-

berøringer og målskåringer, og stor mestringsfølelse og fotballglede. Det er ferdighet-sutviklende og morsomt. Roar drar faktisk i disse dager til Norge for å være med på sette opp turnerin-gen i Bærum, ikke minst for å se til at distribusjon av Bo i Spania-magasinet går som planlagt. Og nå kommer 3v3 til Spania! Den første turner-ingen arrangeres siste helg i november, for både barn og voksne. Denne vil være en utstillingsturnering, for å vise hva det hele går ut på. Følg med på Facebook-siden 3v3.futbol for mer in-formasjon”, sier Terese og minner samtidig om at neste utgave av “Bo i Spania“ gis ut i begynnelsen av januar. “Da satser vi på at den blir større og bedre, med fl ere byer, og mer informasjon om spen-nende utfl ukter og organ-iserte turer”.

Terese og Roar kan nås på e-mail [email protected] eller [email protected]

1. november i år ble det nye norske magasinet “Bo i Spania” lansert. Det er en boligguide rettet mot det norske markedet, og gis ut både på Costa Blanca Nord og i Norge. Roar Lorentzen og Terese Berrian er personene bak “Bo i Spania”. Kontoret deres ved samme navn lig-ger rett ovenfor kirkeplas-sen i Alfaz del Pi. “Bo i Spania” er som navnet tilsier et eiendomsselskap, dog litt annerledes enn de fl este.

TEKST OG FOTOBENTE PUIG

Roar Lorentzen og Terese Berrian driver eiendomsformidlingen ”Bo i Spania” i Alfaz del pi. Nå har de lansert boligmagasinet med samme navn.

NYTT!


www.espana24.no 5

Tre tiår etter at de første krematoriene ble åpnet i Madrid (1981), Barcelona, Sevilla og Zaragoza (1987), topper nå Spania rankin-gen over antall kremeringsovner i Europa. I Spania fi nnes i dag 358 slike ovner. Flere enn før (35%) velger kremering fremfor van-lig begravelse. Økningen har vært jevn de siste årene. I 2005 valgte 20% kremering, i 2010 30% til dagens 35%. I 2025 regner man med at over halvparten velger kremering. Mye av årsaken er at denne type begravel-se er rimeligere, og man sparer kostnadene med kiste.

Bare i Mexico, Holland, Finland, Japan og Kina foregår det fl ere butikktyverier enn i Spania. Mens Spania ligger på en sjetteplass i verden, kommer landet på en tredjeplass i Europa når det gjelder butikktyverier. Dette er en forbedring mot 2013, da Spania lå på henholdsvis en fem-teplass og en andreplass. Det som stjeles mest er tablets, mobiltelefoner, batterier, vin og sprit. Dette viser en rapport utført av The Smart Cube og sponset av Checkpoint. Spanske butikker har et årlig tap på 2,5 millioner euro på grunn av ty-verier. Mens utgiftene til forebygging og sikker-het er hele 4,144 milliarder i året.

Spania har fl est krematorier i Europa

Spania blant de verste på butikktyverier

Til tross for høye dødstall i den spanske trafi kken, ligger Spania på trettendeplass over de landene med færrest dødsfall i trafi kken i verden. Dette vi-ser tall fra Verdens Helseorganisasjon WHO som har utarbeidet rapporten basert på tall fra 180 land. I Spania er dødeligheten i trafi kken 3,7 per 100.000 innbyggere, som er en forbedring mot året før da tallet var 5,4. I Europa ligger Spania på femteplass etter Sverige, Storbritannia, Holland og Danmark. Hvert år dør 1,25 millioner men-nesker verden over i trafi kkulykker, tre av fi re er menn. Trafi kkulykker er den fremste dødsårsaken blant unge i alderen 15 til 29 år. 90% av alle tra-fi kkulykker skjer i utviklingsland, med Afrika i te-ten, til tross for at de har en mindre bilstand. Her er dødeligheten hele 26,6 per 100.000 innbygger.

Spania blant de landene i verden med færrest dødsulykker i trafi kken

EU hadde satt som mål at el- og hybridbiler skal utgjøre 20% av bilparken i Europa innen 2020. I Spania vil tallet være snaue 2%. Statens prosjekt ”Movele” har øremerket 7 millioner til til-skudd for kjøp av el-biler. Det er kun 700.000 euro igjen av fondet, og planene for 2016 er ennå ikke lagt. El-bil-forbundet Aedive (Asociación Empresari-al para el Desarrollo e Impulso del Vehículo Eléctrico) mener at Volkswagen-krisen kan sky-te el-bil-salget i været. ”Plut-selig har folk fått øyene opp for miljøvern”, uttaler kilder fra forbundet.El-bilparken i Spania er av ubetydelig størrelse sammen-lignet med andre europeiske land. Tidligere statsminister Zapatero iverksatte en plan i 2010 for å fremme el-bilsal-get, og hadde som mål å ha 389.500 el-biler på de spanske veiene innen 2015. Industride-partementet gikk så langt som til å forespeile et salg på rundt en million el-biler i samme pe-riode. Resultatet er et helt an-net. Frem til september i år er det kun registrert 3.936 el-biler i Spania. Eksperter mener årsaken til det trege el-bilsalget er den økonomiske krisen og mangel på bevissthet rundt miljøvern. Ekspert på energi og ansvarli-ge bak Movilidad Electrica og EnergyNews, Carlos Sánchez Criado, mener at manglende støtte fra regjeringen og dårlig planlegging fra departemen-tene er en avgjørende årsak. ”Det mangler en felles stra-tegiplan. I dag må du være ekspert på området for å vite hvilke regler som gjelder. I Ma-

drid kan du parkere el-bilen i grønn sone, mens i Bilbao kan du ikke det. I Cataluña får du støtte til kjøp av el-bil, men ikke i Extremadura. Hver region har sine regler”, uttaler Sánchez. Statens prosjekt Movele for økonomisk støtte til kjøp av el-bil, øremerket syv millio-ner euro til formålet i 2015 og 2016, tre millioner mindre enn i fjor. Støtten skal delfi nansiere 1.172 nye el-biler. Ved kjøp av el-bil får man en støtte på 5500 euro. Summen må oppgis i selvangivelsen som inntekt. Dermed er den reelle støtten lavere. ”Denne type støtte bur-de ikke oppgis som inntekt. Sammenlignet med den øko-nomiske støtten for vanlige bi-ler, Plan PIVE på 200 millioner, så er denne støtten latterlig”, sier Sánchez. Industridepartementet presen-terte i juli den nye strategipla-nen for delfi nansiering av biler med alternativt drivstoff, der det fremkommer at målet er å selge 150.000 el- og hybrid-biler frem til 2020. Støtten for 2016 økes til 17 millioner euro.Eksperter ønsker samme ord-ning som i Norge med momsfri-tak på denne type biler. Norge er ledende på el-bil til tross for å være en oljenasjon. I tillegg til momsfritak innførte Norge gratis parkering i hele landet, bruk av felt for offentlig trans-port og innføring av en ekstra avgift for kjøp av bensin- og dieselbil. Resultatene er i ferd med å bli over 50.000 solgte el- og hybridbiler i 2015, og over 20% av den totale bilstanden. Tesla og Nissan er ledende på det norske markedet med sine el-biler. .

El-bilsalget går tregere enn forventet

Å søke om spansk nasjonalitet har hittil vært gratis, men nå har sta-ten innført et søknadsgebyr på 100 euro. For å utstede spansk nasjona-litet til utenlandske borgere, kreves det kunnskaper om landet de bor i. Derfor er det innført obligatorisk eksamen med 25 spørsmål og tre svaralternativer. Det er Instituto Cer-vantes som har utarbeidet prøven. Eksamenen koster 85 euro. Ordnin-gen ble innført 15. oktober. I dagene fra nyheten ble sluppet til ordningen ble innført, var det kødannelse ved fl ere av landets utlendingskontorer med søkere som benyttet de siste dagene for å søke gratis om spansk nasjonalitet. Søkeren må ha hatt gyl-dig oppholdstillatelse (residencia) i minimum ti år for å kunne søke, med unntak av fl yktninger (5 år), søkere fra Guinea Ecuatorial, Andorra og Filippinene (2 år), og enker eller ek-tefelle til spansk borger (1 år). Hvert år mottar Spania 100.000 søknader om spansk nasjonalitet.

Spansk nasjonalitet er nå gebyrbelagt


6 www.espana24.no

Få mer overskudd i hverdagen!For at hjernen skal fungere optimalt og gi oss overskudd, er den som en datamaskin, avhengig av at signalene når rask frem. Virus i datamas-kinen kan gjøre at den lett kan gå i stå. For at hjernen ikke skal gå i stå er det viktig at hjernens signalstoffer også når raskt frem.

Kronisk stress og et kosthold med mange ”tom-me kalorier” fører til store blodsukkersvingninger som lager problemer for hjernens signalstoffer. Proteinrik mat som kjøtt, fisk og nøtter, samt grønnsaker, frukt med lite sukker, hjelper å holde blodsukkeret stabilt og fører til normale nivåer av signalstoffene. I tillegg er belgfrukter og sunt fettsom olivenolje og avokado viktige bidragsyte-re. Dette kan gi følelsen av lykke, økt energi og overskudd.

Mat som gir overskudd og energiNoen måltider gjør deg tung og trett og du får lyst til å legge deg på sofaen og hvile. Et måltid skal gi deg energi og ikke ta den fra deg. Sukker og mel er eksempler på disse såkalte «energi-tyvene». Velg fargerike grønnsaker, bær, frukt- spis gjerne regnbuens hovedfarger hver dag. Spis nok protein som fisk, kjøtt, kylling, skalldyr og egg. Sunt fett får du fra for eksempel fet fisk, olivenolje, avokado, nøtter og frø. Velg mat som er naturlig, gjerne økologisk og minst mulig bear-beidet. Økologisk mat inneholder større mengder vitaminer, mineraler og antioksidanter og er fri for gift fra sprøytemidler. Pass også på at detikke går for lang tid mellom måltidene. Hva med en tomat og avokado salat overdrysset med fin-hakket vårløk og toppet med maldonsalt og kald-presset olivenolje? Full av sunt fett og massevis av antioksidanter.

Ha et smakelig måltidHilsen Kine

KOSTHOLD& ernæring

Kine Ølund Hansen er utdannet ernæringsfysiolog og sykepleier.

Hun er terapeut ved Dønn Sliten i Norge

Spaltist Kine Ølund Hansen - [email protected]

Kriminaliteten gikk ned 2,8% de før-ste ni månedene av året, målt mot samme periode i fjor. Innenriks-ministeriet melder om en betydelig nedgang på 10,5% i antallet mord i perioden. Alt i alt ble det begått 1.540.861 straffbare lovforbrytel-ser fra januar til september, nesten 45.000 færre enn i samme perio-de i fjor. Per i dag begås det 43,8 straffbare lovforbrytelser per tusen innbyggere. Voldelige ran og tyve-rier har gått ned 9,8%, voldelige innbrudd i boliger 8,8% og biltyveri 7,5%. En tredjedel av alle straffbare lovforbrytelser som skjer i Spania er lommetyverier og små butikktyve-rier. Det ble anmeldt 541.561 slike tyverier i løpet av de første ni må-nedene i år, 2,2% færre enn samme periode i fjor. Innenriksministeriet bekrefter med denne rapporten den positive trenden de siste årene med jevnlig nedgang i kriminalite-ten. Nedgangen gjelder generelt i hele Spania, bortsett fra i Murcia og Melilla der kriminaliteten økte med 0,8% de første ni månedene. Den største nedgangen ble målt i Ceuta (-10,1%), Navarra (-9,6%), Asturias (-6,3%) og Aragón (6,3%).

Nedgang i kriminaliteten

Spania ligger øverst på Europa-toppen når det gjelder etterspørselen etter ferieutleieboliger, foran land som England, Italia og Frankrike, og inntar en annenplass på verdensbasis etter USA. Spania utgjør en femtedel av verdens etterspør-sel og 40% i Europa. Dette er data fra en studie utført av Niumba Trip og indikerer at Andalusia, Valencia og Catalonia er de spanske regione-ne med høyest etterspørsel. Disse blir fulgt av Balearene, Kanariøyene og Murcia. Mer enn 90% av den totale etterspørselen i år kommer fra europeiske turister, hvorav 60% er spanjoler. Dette betyr at de fleste som søker turistutleiebo-liger er spanjolene selv, etterfulgt av turister fra England og Frankrike. Ifølge data utarbeidet av ”Vacaciones España”, en eiendomsforvalter, har etterspørselen etter utleieboliger for 2016 hatt en økning på 26% de første ni månedene i år, sam-menlignet med samme periode i fjor. Andalucía, Valencia, Balearene, Catalonia og Kanariøyene er de regionene der etterspørselen er størst. 80% av den totale etterspøselen er konsentert i disse fem regionene.

Over 20% av den spanske befolkningen eier en feriebolig. Spania ligger dermed på femteplass i Europa. Det er RE/MAX Europa som har utarbei-det rapporten. Hellas ligger på førsteplass. Over en tredjedel av befolkningen her har feriebolig. Deretter følger Polen og Tyrkia. Nederst på list-en kommer Tyskland. Kun 5,4% av tyskerne er i besittelse av en feriebolig. En tredjedel av euro-peerne generelt har et feriested, og 24% av dem bruker boligen i helgene og i ferier. 9% hevder at de har feriebolig av årsaker som har med arbei-det å gjøre.

Spanjolene foretrekker feriebolig på landet og i landsbyer, henholdsvis 44,1% og 37,3%. De som kjøper flest ferieboliger er spanjoler i alderen 40 til 49 år som bor i byer, og ønsker å koble av på landet. De som bor på landet derimot, har ikke det samme behovet for fritidsbolig. Kun 11% av dem eier en slik bolig. Inntektsnivået er også en avgjørende faktor ved kjøp av feriebolig. Familier som har inntekter høyere enn 4000 euro i måne-den, er de som dominerer dette markedet.

Spania nummer en på utleie av turistleiligheter

Boligsalget øker

Boligsalget økte 13,8% i september i år målt mot samme periode året før. I alt ble det gjennomført 30.711 kjøp og salg av boliger i Spania i denne perioden. Fra januar til september har boligsalget økt med 12,2%, viser tall fra INE (Instituto Naci-onal de Estadística. 80,1% av alle kjøp og salg gjelder bruktboliger.

360.000 spanske innbyggere kan i dag kalle seg millionærer da de har penger eller verdier for over en million euro. Dette er 20,7%, eller 94.000 personer, færre enn samme periode i fjor. Rapporten fra Credit Suisse viser også at de spanske millionærene utgjør 1% av millionærene på verdensbasis. I kategorien ”Ultra High Net Worth Individuals”, de med over 44 millioner euro (eller 50 millioner dollar), kommer Spania på 18. plass på verdens topp 20. Hele 1390 spanjoler er dermed blant de rikeste i verden. Rapporten viser at netto rikdom i spanske husholdninger har gått ned med 15,7% det siste året, og at 55,8% (20,9 millioner) av Spanias be-folkning tilhører middelklassen. Spania er det niende landet i verden med størst middelklasse. Middelklassen i Spania utgjør 3,2% av middelklassen på verdensbasis

Bruker mindre på kulturDen spanske befolkningen bruker mindre penger på kultur i år enn i fjor. Mens det til sammen ble brukt 11.9 milliarder euro i fjor til dette formålet, er forbruket 298 millioner lavere i år. I følge kulturdepartementets statistikker, er gjennom-snitts årsforbruk på kultur 260,1 euro per person. I 2007 var beløpet 374,6 euro per person. Der det kuttes mest er på kulturelle tilbud som teater og kino, som utgjør 35,2% av de totale kulturelle utgiftene, eller 90 euro per person. Dette blir etterfulgt av audiovisuelle installasjoner og internettil-kobling, samt bøker og tidsskrifter. De som bruker mest på kultur er i aldersgruppen 45 til 64 år (5,5 milliarder euro). De som bruker minst er mellom 16 og 29 år, og utgjør kun 4,4% av brukerantallet. Forbruket er størst i Navarra, Cataluña og Baskerland, og lavest i Ceuta, Melilla, Murcia og Galicia. Kulturtilbudene det brukes mest penger på er musikk, etter-fulgt av lektyre, kino og besøk på turistattraksjoner.

Færre millionærer


www.espana24.no 7

Kjøttindustrien er en av de største i Spa-nia, og foreløpig vet man ikke følgene av Verdens Helseorganisasjons rapport som klassifiserer kjøtt som kreftfremkallende. Asociación Nacional de Industrias de la Carne de España (ANICE) kritiserer sterkt WHOs utsagn. De klassifiserer hambur-gere, pølser og bacon som de mest kreft-fremkallende matvarer, på lik linje med tobakk, og anbefaler en reduksjon av forbruket av kjøtt og bearbeidet kjøtt i hus-holdningene. Kjøttindustrien i Europa kri-tiserer rapporten og mener den er upas-sende og at utvikling av kreft avhenger av ”alder, genetikk, kosthold, miljøfaktorer og livsstil, og ikke ett spesielt matprodukt”. La Federación Europea de Asociaciones de Industrias de la Carne (Clitravi) sier at rap-porten klassifiserer kjøttprodukter i grup-pe 1, ”kreftfremkallende for mennesker”, etter en analyse av farer ”og ikke analyse av risiko, noe som betyr at man ikke har tatt hensyn til den reelle eksponeringen relatert til kreftfremkallende stoffer”. ”Den-ne type rapporter skaper uro, man klas-sifiserer matvarer når det viktigste er et variert kosthold”, sier kreftlege Fernando Rivera, talsmann for kreftforeningen So-ciedad Española de Oncología Médica (SEOM), ”studien er bare veiledende og

basert på et overforbruk av kjøttprodukter, men sammenhengen med kolonkreft er ikke så høy som for eksempel med to-bakk, som gir 30 ganger høyere risiko for å utvikle lungekreft”. I følge tall fra kreftforeningen SEOM er kolonkreft den hyppigste kreftformen i Spania (32.240 tilfeller i året), foran både lungekreft og brystkreft. Kreftformen er den nest hyppigste dødsårsaken med 260 dødsfall i uken. Spania figurerer på 18. plass på WHOs liste over land med flest tilfeller av kolonkreft, med 43,9 tilfeller per 100.00 mannlige innbyggere og 24,2 per 100.000 kvinnelige innbyggere. Korea topper listen med flest tilfeller av kolon-kreft i verden. Etter at rapporten til WHO ble publisert, anbefaler spanske myndigheter (Agen-cia Española de Consumo, Seguridad Alimentaria y Nutrición (Aecosan)) å re-dusere kjøttforbruket til to ganger i uken. Til tross for at dårlige tider har ført til redu-sert kjøttforbruk (-4%), er forbruket i den spanske husholdningen fortsatt altfor høy i forhold til anbefalt mengde. Eksperter og Verdens Helseorganisasjon anbefaler maksimum 70 gram kjøtt per dag, mens forbruket per i dag er 164 gram per per-son per dag.

Kjøttbransjen kritiserer WHO

“Standby” utgjør 20% av strømforbruketÅ la elektriske apparater stå på standby, har mye å si på strøm-forbruket. Skrur du fullstendig av apparatene, altså ingen røde eller grønne lys, så kan du spare 20% på strømregningen. Ofte tenker man ikke over det, og lar pc-skjermen hvile i standby, eller datamaskinen, skriveren eller tv´en. I følge en stu-die utført av Mirubee, kan spanske

husstander spare 1.256 millioner euro per år i strømutgifter ved å skru av alle elektriske apparater. Selv mobilladeren trekker strøm så lenge den er plugget i, selv om den ikke er koblet til telefonen. I en husstand utgjør apparater i standby et forbruk på 38,1 kWh i måneden, eller 5,72 euro i måneden og 68,64 euro i året.

Telefonselskap nektet kunder å si opp abonnementet. Nå får kundene oppreisning.Kunder som ville bytte telefonsel-skap, fikk brått avslag fra Orange uten begrunnelse i 2013 og 2014. Orange er nå dømt til å betale opp-reisning til 525 kunder på til sammen 120.000 euro. I 2013 avslo Orange en av fem kunder som ville bytte telefonselskap og beholde telefon-nummeret. ”Det er en grunnleggen-de rett kundene har”, uttaler presi-

denten i Orange José María Marín Quemada. I 2014 var Orange det te-lefonselskapet som mest nektet kun-dene denne rettigheten, da nesten 16% fikk avslag. Orange hevder at 17% av avslagene skyldtes ”inaktiv linje”, altså at linjen var sagt opp før kunden ba om flytting av telefon-nummeret over til et annet selskap.

iva inkl.

Juan Joya Borja, kjent som ’El Risi-tas’ (latterkula), ble kjendis i Spania etter opptredener i programmene til Jesús Quintero. Deretter strøm-met tilbudene inn for moromannen fra Sevilla, som har deltatt i diverse programmer og filmen Torrente 3. Nå tar moromannen steget ut i ver-den og fronter en finsk tv-reklame for Grandiosa Pizza. Her befinner El Risitas seg i en typisk setting fra Sevilla med den nye ”lomme-pizza-en” fra Grandiosa i hendene. Hans spesielle latter går som en rød tråd gjennom reklamefilmen, som har fått stor oppmerksomhet i Finland.

Grandiosa Pizzapå spansk

Arbeidsledigheten gikk ned i årets tredje trimester med 5,8%, eller 298.200 personer, sett mot sam-me periode i fjor. Dette viser tall fra INE (statistisk sentralbyrå). Antallet arbeidsledige, som er registrert på arbeidskontoret INEM, er nå under 5 millioner (4.850.800) for første gang siden andre trimester i 2011. Spania har per i dag en arbeids-ledighet på 21,18%. I årets tredje trimester økte antall lønnstake-re med 182.200 personer til totalt 18.048.700. Dette er den største

økningen siden 2006. Det er en dramatisk forskjell på antall per-soner som ikke lenger er registrert som arbeidsledige, og antallet som har fått arbeid. Dette skyldes at antallet personer i arbeidsfør alder har gått ned med 116.000 personer til totalt 22.899.500. Nedgangen i arbeidsledigheten var størst i Ca-taluña (-66.000), Madrid (-57.200) og Galicia (-29.600).

Nedgang i arbeidsledigheten


8 www.espana24.no

Det mest prestisjefylte vinmagasinet i USA ”Wine Spectator” har kåret den spanske bodegaen Marqués de Murrieta til verdens beste bodega i den 35. utgaven av New York Wine Experience som hvert år velger de beste bodegaene fra hele verden. New York Wine Experience er en 3-dagers messe for profesjonelle innen vinindustrien, med 2000 delta-kere fra hele verden. Hver deltaken-de bodega presenterer sin aller bes-te vin. Magasinet Wine Spectator er som en vinens bibel. Etter tusenvis av prøvesmakinger ble den span-ske bodegaen på nytt tatt opp i de-res liste, og denne gangen som den beste bodegaen i verden. Marqués de Murrieta var Riojas aller første bodega. Den ble grunnlagt i 1852.

Marqués de Murrieta verdens beste bodega

Den kjente amerikanske skuespille-ren slutter seg til mengden ”vinofi le” som simpelthen elsker Rioja-vin. Bo-degas del Contador har fått æren av å lage en vin inspirert av Eastwood. Bodegaen er forholdsvis ung i forhold til andre bodegaer i Rioja der vinpro-duksjon har gått i generasjoner, men Contador gjør seg ikke desto mindre bemerkelsesverdig. Enologen Ben-jamín Romeo begynte å produsere vin i 1995, 21 år gammel, i undereta-sjen til Castillo de San Vicente de la Sonsierra i Rioja, med druer fra forel-drenes ranker. Den første vinen ble lansert i 1996 og fi kk navnet Cueva del Contador. I 2001 utvidet Romeo produksjonen i foreldrenes garasje. I 2004 og 2005 fi kk vinen høyeste skåring to år på rad, 100 poeng, på poengskalaen til den kjente vinek-sperten Robert Parker. Dette var før-ste gang Parker ga høyeste poeng for en spansk vin to år på rad, noe som umiddelbart ga bodegaen in-ternasjonal anerkjennelse. Dette ble

starten på neste prosjekt - utvidelse av bodega og produksjon. Inves-torer investerte fem millioner euro i ny, moderne bodega tegnet av arki-tekten Héctor Herrera. Bodegaen er delvis underjordisk, og går i ett med terrenget med ranker på taket. Ro-meo har alltid hatt en forkjærlighet for Clint Eastwood og hans fi lmer, spe-sielt westerfi lmene. I 2012 dediker-te enologen en førsteklasses vin til den amerikanske skuespilleren. Han brukte egne fat spesielt dekorert med motiver fra Eastwoods fi lmer. Sorti-mentet ellers i bodegaen ble utvidet med fl ere viner som Contador, A Mi Manera og La Viña Andrés Romeo, som eksporteres til hele verden, deriblant USA. Høydepunktet i eno-logens karriere ble da bodegaen tidli-gere i år fi kk besøk av en amerikansk gjest. Romeo fortalte den besøkende om hans beundring for Eastwood, hvorav den besøkende fortalte at han var en god venn av Eastwood. Han tok med seg noen fl asker til USA

for å overlevere til Eastwood. Litt senere mottok Romeo en melding fra den ame-rikanske skuespilleren som likte vinen godt og fortalte at han kjøpte vinen regelmessig til eget forbruk. Romeo er invi-tert til USA av selveste Clint Eastwood i april 2016.

Clint Eastwood elsker Rioja-vin


españa24 nummer 66

Documents