8/3/2019 Rustforekomster på stålskipsskrog

http://slidepdf.com/reader/full/rustforekomster-pa-stalskipsskrog 1/2

Vedlikehold

Rustforekomster på stålskip

F ARTØYVERNSENTRENES FELLESRÅDS INFORMASJONSARK  Hardanger Fartøyvernsenter. 5600 Norheimsund. http://www.fartoyvern.no Nordnorsk Fartøyvernsenter. Hellarbogen, 9470 Gratangen. http://www.nnfa.no Bredalsholmen Fartøyvernsenter. N-4623 Kristiansand. http://www.bredalsholmen.no 

Rustskader i den innvendige

skrogkonstruksjonen.

Her vil korrosjon opptre mest virksompå steder hvor stadig rennende vanneller slitasje ødelegger malingen, ellerhvor rusk og støv holder fuktighetentilbake. Slike steder kan bl.a. være:

Kullboksene og kjelens omgivelser blirofte først angrepet av rust: Her vil  varme i forbindelse med kullstøv og

fuktighet føre til avskalling av behand-lede flater, og dermed akselerere rust-prosessen.

Rennesteinene: Alle skipets dekk harrennesteiner som vannet blir ledet ut i,og som fører vannet over bord. Stadigrennende vann og saltavsetninger dan-ner et miljø hvor rustprosessen skriderhurtigere frem enn ellers i skipet.

Kjettingkasser: Området vil ustanselig  være utsatt for sjøvann samt storslitasje fra ankerkjettingene, noe sommedfører at korrosjonsskadene i om-rådet oftest blir store.

Profilmateriale som spant, bjelker ogstivere angripes hurtigere enn skipetfor øvrig. De mest alvorlige korrosjons-skader vil oppstå på spantene der hvor

disse går gjennom et dekk. Likeledes vilhorisontaltliggende profiler og spant-enes ”stående” flenser være utsatt forrusskader, da kondensvann følger langsetter disse konstruksjonsdeler.

-   Ved alle horisontale forbindelsersom ved overkant av skjærgangs-eller vaterbordsvinkler, natkanter og ved sementfyllinger i slaget.

Hudplatene angripes hurtigst:

-  Langs ryggene av spantene hvor kon-

densvann har rent, og hvor gammelrust er vanskelig å fjerne og derforforhindrer at malingen kommer heltinn på stålet.

-  I skipets ender hvor formen gjør atskipsidene ikke er vertikale, slik atkondens holdes tilbake i støv oglignende, og dermed forårsaker rust-dannelser.

-  Like i akterkant av sammenføy-ningen med stevnen. Her er plateneknekt. Dette medfører en rekke kra-keleringer og sår på platenes innside

som fremskynder rustdannelser.

Dekksplater, fordi disse er vanskelig åholde beskyttet med maling eller annet  belegg. Ofte kan det være vanskelig åskille mellom rustødeleggelser og renmekanisk slitasje.

Under tredekk eller annet dekks- belegg.  Om lekkasjer oppstår her kanrusten forårsake store ødeleggelser iløpet av kort tid.

Mellom betong og stålkonstruksjon.Ofte vil det finnes støpte området på etfartøy. Dette kan være i bunnen av etfartøy, fyllinger i slaget eller i renne-

Eldre stålskipsskog angripes så å sifra alle kanter av korrosjon av for-skjellig slag. Vedlikeholdet dreierseg i stor grad om å hindre atrusten angriper skroget, og eierneav et vernet stålfartøy må derforføre en uavbrutt kamp mot rust-fienden. Det er særlig viktig å være bevisst på hvor det dannes rust for

slik å kunne prioritere disse om-rådene i vedlikeholdet. I foredraget”Rustforekomst i skibsskrog” fra1935 gir ingeniør Isak Klausen enoversikt over hvilke områder ogkonstruksjonsdeler som er mestutsatt for rustdannelser på etklinkbygd stålskip. Dette, sammenmed fartøyvernsentrenes egne er-faringer fra hvor det hyppigst opp-står korrosjonsskader, gir kort opp-summert følgende konklusjoner:

Eksempel på korrosjonskader i fra Dampskipet Kysten. Slik så hoveddekket ut etter at betongen varmeislet bort. Store rustskader i rennestein og spant gjennomgående dekk (foto: Thomas Olsen25.10.10). 

8/3/2019 Rustforekomster på stålskipsskrog

http://slidepdf.com/reader/full/rustforekomster-pa-stalskipsskrog 2/2

Rustforekomster på stålskip

Fartøyvernsentrenes Fellesråds Informasjonsark 2

steinene. Slike områder vil ofte bli ut-satt for store rustødeleggelser dersom  vann trenger inn mellom stålkon-struksjonen og betongen.

Skarptankene vil på eldre skip være ut-

satt for rusttæringer da disse ofte varoverflatebehandlet med sementvask som etter en tid hadde en tendens til åskalle av.

I overbygninger hvor tynnere materi-aler blir brukt og dermed i større grader utsatt for at for at fuktighet trengerinn i klinkforbindelsene og forårsakerrustsprengning.

Under lysventiler.

Rustskader på det utvendige

skroget:

Stålet i underkant av alle lysventiler er utsatt for korrosjons-

skader, fordi området ofte blir utsatt forkondensvann.

Bunnen under lett vannlinje, som bareer utsatt for virkning av sjøvann,angripes langsomt av rust forutsatt

godt regelmessig vedlikehold.

-  Kjølplatene, siden man ikke får maltunder kjølblokkene.

Unntakene her er:

-  Slaget, hvor malingen skrapes av vedkaier og lignende.

-  Forut, hvor ankerkjettingene slitermalingen av.

-   Akterkant av platestøt og rundtnaglehoder, hvor det ofte blir dårligrengjort før maling.

-  Selve naglehodene, fordi malingenher lett slites av, og fordi nagleneunder påstrykningen får et tynnerelag enn platene for øvrig.

-  I dikkerender der hvor dikkingenikke er tilfredsstillende utført. Gal

stilling på dikkemeisel kan for eks-empel medføre sår i hudplata og der-med fremskynde rustdannelser.

-  I nærheten av metallpropell ogmetallventiler, hvor skipet er særlig

utsatt for galvanisk tæring.

Mellom lett og dyp lastelinje

Over vannlinje er særlig områder inærheten av spygatt og andre åpningersærlig utsatt. Her gir stadig rennende vann rusten anledning til å anrette sineødeleggelser.

finnerman oftest de sterkeste og mest ut-  bredte rustangrep på utenbordskled-ning. Vekselvirkningen mellom luft ogsjøvann, mekanisk slitasje ved bølge-slag og strømmende vann, samt støtmot kaier og lignende ødelegger lettmalingen i dette området og aksele-rerer deretter selve rustprosessen.

Litteratur

Brekke, Gunnar 1947: Rust og maling til sjøs. Oslo.Claviez, Wolfram 1985: Sjøfartsleksikon – en maritim håndbok. Oslo Jensen, Jens Kusk 1924: Haandbog i praktisk Sømandsskab. KøbenhavnSteen, G. W. 1941: Yrkeslære for skipsbyggere. Yrkesopplæringsrådet forhåndverk og industri. Oslo.  Winther, Bjarne 1940: Hvordan vedligeholder jeg mit skib. København.Klausen, Isak 1935: Rustforekomst i skibsskrog. Foredrag holdt i Norsk Ingeniørforening. Oslo.

Nyttige kontakter:

Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter; www.bredalsholmen.no Norsk Forening for Fartøyvern; www.norsk-fartoyvern.noRiksantikvaren; www.ra.no 

Forfatter: Thomas Olsen, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Publisert: November 2010

Øverst: Eksempel på godt utført dikking; nedersteksempel på dårlig utført dikkerand som harmedført sår i hudplate som kan føre til korro-sjonskader i omtrådet (fra Steen (1941) Yrkes-lære for skipsbyggere) 

Groptæringer på selve naglehodet, D/S Kysten.Dette kan skyldes slitasje av maling i områdeteller dårlig overflatebehandling (foto: ThomasOlsen 25.10.10) 

Rusttæring under lysventil på D/S Kysten.Tallene til venstre i bildet angir tykkelsesmål ihudplata etter måling med ultralydapparat. Som

 vi ser er hudplata i underkant av lysventilen kunhalvparten av tykkelsen ellers (Foto: ThomasOlsen 25.10.10)

"Kast rustdjevelen over bord!" (fra Brekke (1947).”Rust og maling til sjøs”)