spanias beste mai/mayo 2015

www.spaniasbeste.com 1 REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIA

Nr. 5, årgang 8, løp.nr. 83, utg. mai 2015GRATIS

REVISTA ESCANDINAVA

VINOBAR JUAN ABRIL I ALTEA

REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIANr. 5, årgang 8,

DAGSTUR TIL

Alcoy

REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIA

Benny BorgVI FEIRER NORGES NASJONALDAG MED

VINOBAR JUAN ABRIL I ALTEAVINOBAR JUAN ABRIL I ALTEA

Tapas Vin&

2 www.spaniasbeste.com

www.spaniasbeste.com 3

44ALBIRHelsekostenCosta Blanca KlinikkenRestaurante Country RibsCentro QuiropracticoKirkesenteretSalus Centro MedicoBokkafeenMendoza SupermercadoCosta Blanca PhysiotherapyTuristklontoretWipzonaHollandse slagerij

ALFAZ DEL PIDen norske bokhandelMendoza SupermercadoDen norske klubbenForumCafé restaurante La PlazaReuma SolRochas HairSupermercado Costa BlancaTuristkontoretRestaurante El Jardin

ALTEACasa VitalBærumshjemmetPapelería SevilaRestaurante Juan Abril

BENIDORMHospital LevanteClinica BenidormBenidorm Palace

LA NUCÍASuper ValuHome InvestEurocars

Distribusjonsliste

UTGIVERSpanias BesteApto. de correos 23003580 Alfaz del [email protected] OPPLAG8000 eks. per utgivelse, 11 utgivelser i året

REDAKTØRBente [email protected]

DISTRIBUSJONSpanias Beste

DESIGN OG LAYOUTSpanias Beste

Blog:www.spaniasbesteblog.com

ANNONSERINGCosta Blanca Nord:+34 605827474+34 645036543Costa Blanca syd:+34 605827474

Bente Puigredaktør

nr. 5 2015

Gabriel MiróBibliotekets morBenny BorgFlaggets historieSiestaHelsenyttRestaurantguideVinoBar Juan AbrilFjellvandringAlcoy

Bente Puigredaktør

VILLAJOYOSABallesolSolgårdenLe Cabanonl´Escenari

TORREVIEJADet skandinaviske senterBar VikingLa Siesta kioskenSjømannskirken Bar CarlosMas AmigosDen Norske KlubbenKvikkbarenTorremarina SenterSuper Jumerca VillamartinPetra Honig InmobiliariaBodils Service CenterCentro Medico VillagolfRestaurante Piccolino

VILLAMARTINSuper JumercaPetra Honig InmobiliariaCentro Medico VillagolfInmobiliaria Olé

LA ZENIALibrería Santos Ochoa “CC La Zenia”

NORUEGATrondhjem: Marianne ToursOslo: Reiselivsmessen, Nasjonalbib-lioteket, La Sangría, Spansk Handels-kammer, Spansk Turistkontor, hoteller m.m.

AEROPUERTO EL ALTET

INNHOLD6

101216202428344044

6

44 34

En helg fylt av aktiviteter. Velg én av fem aktivi-tetshelger fra vår nettside. Her kan du opleve Murcias marine liv ved Cabo de Palos, vinens verden i Bullas, avslappende spa i Archena med naturlig kildevann, gruven Agrupa Vicenta eller naturopplevelser i båt nedover Segura-elven. I tillegg får du guidet omvisning i Murcias sjarmerendesjarmerende bysentrum med gratis entré til museer og fordelaktige rabatter. Du får også 2 overnattinger på hotell for to personer med frokost inkludert. Alt inkludert i prisen. Se våre nettsider for mer informasjon.


Visste du at en Span-ias viktigste forfattere la sin elsk på Polop? Nå har den lille byen valgt å åpne et eget museum dedikert til han med personlige eiendeler og originale verker.

Et modernistisk bolighus ved siden av Plaza de los Chorros, midt i byen, er restaurert og tatt i bruk som Casa-Museo Gabriel Miró. Huset ble bygget i 1911 og ble kalt Villa Pepita. Det var ikke her forfatteren selv bodde, men rådhuset har valgt å anlegge museet her.

Gabriel Francisco Víctor Miró Ferrer ble født i Alicante 28. juli 1879. Han var forfatter og skribent, og tilhørte kunstnerforeningen Generacion del 14. Gabriel Miró var den siste av fem søsken, sønn av Encarnación Fer-rer og Juan Miró, en byggeingeniør. Sammen med sin bror Jaun studerte Gabriel Miró ved jesuittenes kosts-kole Santo Domingo i Orihuela, der han mottok sin første litteraturpris for sitt skoleprosjekt “Un día de campo”. Gabriel Miró skal ha vært en hypo-konder og innbilt seg reumatisme i venstre kne, og tilbragte store deler av studietiden på skolelegens kon-tor. Hans skjøre helsetilstand vekket uro hos foreldrene, som valgte å flytte han over til ungdomsskolen i Alicante. Deretter flyttet hele familien til Ciudad Real, noe som reflekteres i hans no-velle “Niño y Grande”. I 1895 begynte han å studere jus ved universitetet i Valencia og Granada, der han ble uteksaminert i 1900. Han hadde verv i rådhuset i Alicante og i regionsutv-alget. Han bodde i denne perioden i Benalúa-området i Alicante.

I 1901 giftet han seg med Clemencia Maignon, datter av den franske kon-sulen i Alicante. De fikk tu døtre sam-men, Olympia (1902) og Clemencia (1905).

I 1908 vant Gabriel Miró sin første no-vellepris under El Cuento Semanal, og ble straks en anerkjent forfatter. Samme året blir han hyllet av andre


Casa-Museo

Gabriel MiróTEKST: BENTE PUIG

kjente forfattere som Valle Inclán, Pío Baroja og Felipe Trigo. Det er også dette året hans far døde. Som følge av sin berømmelse, blir han engasjert som skribent for flere spanske og amerikanske aviser og blader, deriblant El Her-

aldo, Los Lunes de El Imparcial, ABC og El Sol i Madrid, samt Caras y Caretas og La Nación i Buenos Aires.

I 1911 ble han utnevnt som kronikør i Alicante. I 1914 flyttet han til Bar-celona da han fikk et

verv i regionsutvalget i Barcelona. Frem til 1920 samarbeidet han med pressen i Barcelona, i hovedsak med Diario de Barcelona, La Vanguar-dia og La Publicidad. Det var i Barcelona han ble kjent med forleg-geren Domenech som


senere publiserte nesten alle hans bøker.

Familien Miró bodde i Ma-drid, men valgte å tilbringe lengre perioder i Polop da yngste datteren, Clem-encia, ble syk i 1921. Det var Gabriel Mirós venn, komponisten Oscar Es-plá, som anbefalte Gabriel Miró å komme til den rolige landsbyen med det helse-messige klimaet. Oscar Esplá skaffet familien et hus på et området kalt Les Fonts, grunnet beliggen-heten ved kanalen som forsyner byen med vann.

Vannet, utsikten og by-ens innbyggere inspirerte Gabriel Miró til å skrive “Años y Leguas”, hans beste litterære verk og et referensepunkt i spansk litteratur.

Etter å ha leid fincaen i Polop i flere år, ønsker familien Miró å kjøpe seg noe eget i byen. De kjøpte en tomt ved carreteraen til Chirles for å bygge et eget hus der de kunne tilbringe store deler av tiden. Gabri-el Miró fikk aldri gjennom-ført planene, da han 50 år gammel plutselig døde av blindtarmsbetennelse 27. mai 1930. Familien sluttet å besøke Polop, og feri-erte i stedet ved en finca i Beni-Saudet i Alicante.

Polop glemte aldri sin berømte forfatter. Polop

ble omtalt i noen av Mirós verker, deriblant i “Huerto de Cruces” der både byen og gravlunden i Polop blir omtalt. For denne bo-ken mottok Miró premien “Mariano de Cavia”. 15. juli 1930 valgte byen å he-dre Mirós minne ved å op-pkalle en av hovedgatene i byen etter forfatteren.

I 1952 valgte enken og døtrene å fullføre Gabriel Mirós drømmer om eget hus i Polop. De bygget et sommerhus, hvitmalt med store vinduer som sollyset kunne skinne gjennom og som havbrisen kunne fylle huset. Huset var omringet med planter, frukttrær og mandeltrær. Rosebusker og geranium parfymerte luften, mens sorte druer og gule mimosaer kom-pletterte den rikt beplant-ede hagen. Fire cypresser ble i ettertid plantet og kalt “los recuerdos” til minne om Miró, hans kone og to døtre.

Døtrene kalte huset “Casa de Sigüenza”. Sigüenza er et verk av Gabriel Miró, og et resultat av inntryk-ket han fikk ved et besøk i byen Sigüenza (Guadala-jara). Datteren Clemencia fikk aldri tatt i bruk huset, da hun den første somme-ren ble syk og døde i Ma-drid. Den andre datteren, Olimpia, tilbragte sam-men med sin mann, legen Emilio Luengo, mange

somre i det nye huset. I 1956 ble det i Polop dannet en forening kalt “Asociación Española de amigos de Gabriel Miró y de la villa de Polop de la Marina” der Olimpia Lu-engo var ærespresident. Hvert år, den 27. mai, ble Gabriel Miró minnet i form av konferanser, utstillinger og foredrag om forfatteren. Kunstnere og forfattere deltok på arrangementet, som i ettertid gradvis ble skrinlagt.

I 2011 kjøpte rådhuset i Polop huset “Casa del Xorro” ved torget med alle fontenene. I 2012 ble huset restaurert, og i år åpnet de her Casa-Museo Gabriel Miró. Etterkommerne av Gabriel Miró har bidratt med personlige eiendeler av forfatteren, samt origi-nale verker til museet. Mirós forkjærlighet for Po-lop kommer til syne med en gang du går inn på mu-seet. På en av veggene innenfor er det trykket et sitat av forfatteren Dámaso Alonso som sier: “Gabriel Miró fortalte meg ofte om Polop. Jeg husker en mor-gen i det gamle huset....de skrevne ord var så varme, så fargerikt og levende at jeg via dem følte og els-ket den fjerne alicantiske puebloen....”.


María Moliner var en viktig person for

spansk litteratur. Hun skrev ikke bøker, men

gjorde så folket fi kk en-kel tilgang til kultur og

lektyre.

María Moliner (Zaragoza, 1900-Madrid, 1981) var en pioner i det republikan-ske Spania, og takket være henne har vi i dag biblioteker i det ganske land. Hun var selv bib-liotekar, fi lolog og leksiko-graf. Hun var datter av en lege, og hadde univer-sitetsgrad i historie ved universitetet i Zaragoza. Året etter ble hun opptatt i fakultetet for arkivarer,

bibliotekarer og arkeolo-ger.

María bodde i Valencia sammen med mann og barn da Spania ble erk-lært republikk i 1931. Måneden etter opprettet regjeringen organisas-jonen Misiones Pedagógi-cas, der María gikk inn og dannet en delegasjon i Valencia.

I 1931 var 44% av be-folkningen analfabeter, de fl este kvinner. Kun 6% av befolkningen hadde tilgang til bøker og aviser. Via organisajonen Misio-nes Pedagógicas grunnla María, sammen med Luis Ceruda og Juan Vicens, 5.522 nye biblioteker i perioden 1931 til 1936, der 60% av organisasjo-nens budsjett ble øremer-ket prosjektet.

Bibliotekets mor


María brukte all sin energi på å utvide tilbudet med omreisende biblioteker i Valencia. Bibliotekene bestod av pakker på hun-dre bøker til hver landsby, både til barn og voksne. I forbindelse med bibliotek-ene arrangerte María også konferanser, kinofremvis-ninger og lesestunder via radiotelefoni. Dette var en del av Marias plan for kulturell sosialisering og bekjempelse av analfabe-tismen.

Bibliotekar var ikke en ut-bredt yrke på den tiden, og med stadig flere biblioteker økte behovet for personer som kunne betjene disse. María lot ansvaret gå til lærere og husmødre, da husmødrene viste større interesse enn menn.

“Det handler om å vekke og utvikle kjærligheten for lektyre. Derfor preges bok-pakkene av artige bøker med vakker estetikk, ak-kurat slik de omfatter infor-masjon om de problemer og konflikter som preger

verden, våre tanker og våre liv, det som preger mennesket til den per-sonen som ikke kan eller bør være ukjent for noen”, uttalte María og refererte til bibliotekene.

I 1966-67 utga María en ordbok på forlaget Gredos. Det tok María 15 år å utar-beide ordboken, som i dag blir regnet som en av de beste alternativene til ord-boken fra Real Academia (RAE). Ordboken innehold-er definisjoner, synonymer, uttrykk, setninger og ord-familier. Ordboken blir reg-net som både ideologisk og et viktig oppslagsverk for synonymer den dag i dag.

María Moliner var forrut for sin tid når hun i alfabetisk rekkefølge innførte LL un-der L og CH under C (et kriterium som RAE først innførte i 1994), samt op-pføring av ord som RAE ikke aksepterte som for eksempel “cibernética”.

Under borgerkrigen og Franco-regimet ble pros-

jektet til María Moliner motarbeidet og lagt i ru-iner. Juan Vicens uttalte i Frankrike i 1938:“Historien er enkel, alltid den samme når en landsby faller for fienden: bibliotek-aren blir skutt, bøkene brent og alle som har del-tatt i organiseringen blir skutt eller forfulgt”.

María Moliner, på sin side, ga aldri opp. Hun ble den første kvinnelige kandidat til et verv i Real Academia de la lengua, men til tross for at hun var bibliotekar og hadde skrevet en viktig or-dbok, fikk hun aldri vervet.

Carmen Conde, forfatter og første kvinne i akademiet i 1979, refererte til María in-direkte i sin tale når hun ble valgt til vervet:“Deres noble valg markerer slutten på en slik urettfer-dighet som litterær diskrim-inering”.


Jeg har et godt inntrykk

av det norske miljøet


Det er ikke første gang Benny Borg opptrer på Costa Blanca. Han har blitt en slags stamgjest et-ter at han for noen år siden la sin elsk på kysten “vår”. Det er dog første gang han opptrer i regi av den norske klubben. Dette skjer i forbindelse med feiringen av Norges nasjonaldag.

Kvelden 16. mai holder Benny Borg konsert i Minnekirken kl. 19.00. Dette blir en spesialkonsert utenom hans tette turnéprogram, til ære for skandinavene på Costa Blanca og spe-sielt klubbens medle-mmer.

- Det er med stor glede jeg takket ja til å opptre i regi av klubben. Jeg har etter flere besøk på Costa Blanca fått et godt inntrykk av det norske miljøet, et miljø preget av samhold og et høyt aktivitetsnivå, sier Benny Borg til Span-ias Beste.

Spesialkonserten vil bestå av låter av El-vis, Cash, Cornelis og Taube, så vel som egne låter. Det er nå 80 år siden Elvis Pre-sley ble født, noe som behørig bemerkes av mannen som har ikledd seg Elvis-drak-ten flere ganger enn selve rockekongen. Vi får servert smakebiter

fra Benny Borgs en-mannsshow “Hvor var du da Elvis ble født”.

Som prikken over i´en vil Benny Borg være æresgjest under gal-lamiddagen i klubben 17. mai, sammen med andre prominente gjester som ordfører, viseordfører, konsul m.fl.

Billetter er lagt ut for salg i Den Norske Klubben, Bokkafe´n, El Jardin, Solgården og Kirkesenteret i Al-bir. Billettene koster 25 euro per person.

Benny Borg17. mai konsert med

TEKST OG FOTO: BENTE PUIG


GRATIS 24 TIMERS/ Nødtelefon med900 380 580

Avenida del Albir, 7803581 El Albir

[email protected]

96 686 86 38

Dr. Luis López

Din hjertespesialistSnakker skandinavisk

Time ved Salus Albir og Hospital Clinica Benidorm

Spesialist i hjerte/ kar- sykdommer og indremedisin


Det nærmer seg 17. mai og Norges nasjonaldag. Det

norske flagget har en sentral plass i alles hjerter, og kanskje ekstra kjært blir det kanskje for de som bor langt

borte fra fedrelandet. Mens nordmenn vaier med rødt, hvitt og blått gjennom

Alfazs gater, avskyr spanjolene all form for patriotisme. De har ikke samme forhold til

sitt flagg, men opprinnelsen til Spanias flagg er ganske interessant og kan

dateres mye lenger tilbake i tid enn vårt eget.

Flaggets historie


Det spanske flagget har sine aner helt tilbake til visigotiske tider, men det var maurerne som tok i bruk flagget slik vi bruker det i dag.

Under maurernes styre ble flagget laget av silke fra Asia, og det var mauriske soldater som brakte flagget med seg til Europa. De forskjellige flaggene representerte kongeriker og kongehus, ikke nasjonaliteter som i dag.

Det aller første dokumenterte flagget i spansk historie, stammer fra det 16. århundre, like etter ekteskapet mellom Juana I de Castilla (Juana la loca, Juana den gale, datter av det katolske kongeparet) og erkehertu-gen av Østerrike Felipe (el hermoso, den vakre). Borgoña-korset på hvit bakgrunn ble da innført som fast el-ement i alle spanske flagg, men med enkelte variasjoner. Felipe II ønsket å bytte farge på flagget, og flagget fikk den gulfargen det har i dag. Da Felipe V senere ble Borbonernes overhode, byttet han tilbake til hvitt felt, men med de kongelige våpen som emblem. Dette flagget ble brukt så sent som på 1800-tallet av de forskjellige grenene av Borbonnere representert i Frankrike, Napoli, Si-cilia og Spania under Carlos III. For å skille seg ut fra de andre Borbon-nerne, fikk han laget flagget som lig-ner på dagens flagg. 28. mai 1785 ble det offentliggjort to forskjellige design på flagget, ett for den span-ske krigsskipflåten og ett for de si-vile.

TEKST: BENTE PUIG


I kunngjøringen fra det kongelige hoff heter det:For å unngå misforståelser og urett-ferdighet som nasjonalflagget har forårsaket for min marineflåte og an-dre spanske fartøy, for å unngå feil-tolkninger på lang avstand og i sterk vind, vil min flåte heretter utstyres med nye flagg. Flaggene består av tre horisontale felt, det øverste og det nederste i rødt, og det midter-ste i gult. På det gule feltet skal det være et emblem med det kongelige våpenskjold med krone på toppen. Resten av fartøyene skal bruke flagg med to røde horisontale felt på gul bakgrunn, men uten de kongelige emblemene. Flaggene skal brukes i Middelhavet og Atlanterhavet, i om-rådet ved Tenerife, fra og med 1. jan-uar 1787. Dere er nå underrettet for å oppfylle de nye normene. Under-tegnede Hans Majestet. Aranjuez, åtteogtyvende mai syttenhundre og åttifem.

I 1793 ble det bestemt at flagget også skulle brukes ved alle spanske havneområder. 13. oktober 1843, etter Dronning Isabel IIs øn-ske, ble det lovfestet at det spanske militæret i sin hel-het skulle bruke flagget. Dermed forsvant varianten som ble brukt av sivile far-tøy, flagget med tre striper uten våpenskjold. Selv om bruken av flagget ble lovfestet, var det ikke før i 1908 at flagget ble erk-lært det offisielle spanske nasjonalflagget. Dette året ble det etablert et dekret som

gjorde det obligatorisk å utsmykke alle offentlige bygninger med flagget. Dette er flagget som brukes i dag, og det har kun vært små endringer av skjoldet og av rødfargen under Spanias andre republikk i 1931. Un-der borgerkrigen i 1938, fikk flagget nytt skjold, som i ettertid ble endret to ganger (1945 og 1977) til dagens modell som dateres tilbake til 1981.


Det eldste etablerte flyttefirmaet med erfaring i Spania.Lager i Torrevieja, Marbella og Haugesund.Eget personell som er høyt kvalifisert og som ordner alt av dokumenter, samt pakking og lagring for deg.Ønsker du å pakke selv, tilbyr vi alt av emballasje og utstyr.Vi utfører alle typer flytteoppdrag, store og små.

Ditt valg når kvalitet og trygghet teller!

- høy kunnskap- pålitelighet- punktlighet- riktig dokumentasjon

FLYTTESPESIALISTEN COSTA BLANCA


Siesta eller sestear om du vil!

Siesta kommer av det romerske uttrykket “sestear”, som betyr “hvile i den sjette time”. Etter nåtidens tidsberegning er det mellom klokken to og fire på ettermiddagen. Selv om siesta forbindes med spansk kultur, er det ikke spanjolene som topper listen. Kun 9 prosent av den spanske befolknin-gen sover siesta, mens hele 25 prosent av tyskerne gjør det samme, godt etterfulgt av italienerne (16 prosent), engelsk-menn (15 prosent) og portugisere (8 prosent).


Det er vitenskapelig bevist at sies-ta er godt for sjelen, at det styrker hjertet og forebygger stress og frie radikaler. Men hvor og hvordan bør siestaen foretas?

Siestaen blir noen ganger omtalt som “iberisk yoga” (yoga ibérico), en nødvendighet året rundt. I Nord-Europa, USA og Japan har befolkningen adoptert denne vanen, og fi rmaer som Nike og Union Pacifi c Railroads har innført siesta i arbeidstiden. De har laget egnede hvilerom med stresslesser og dunkel belysning, og kan bekrefte at de ansatte yter mer etter at de innførte siestaen. En studie utført ved universitetet i Regensburg (Tyskland), avsløres de gode egenskapene ved å sove siesta. Det øker

konsentrasjonen og minsker derved risikoen for feil og ulykker. En undersøkelse utført ved

Loughborough universitetet i England viser at de fl este ulykker skjer mellom klokken to og fem på ettermiddagen.

Siestaen har en rekke helsemessige egen-skaper. Den viktigste er nok hvilken effekt den har på hjertefunksjonen. En studie ved Harvard i USA viste at siestaen kan redusere dødeligheten grunnet hjertefeil med hele 37 prosent. Årsaken til dette skal være at siestaen reduserer presset i årene og senker hjerteslagene, akkurat

som ved nattesøvnen.Siestaen forebygger også stress og styrker

fysisk og mental helse, øker kreativiteten og følelsen av velvære. Etter middag blir man

22 www.spaniasbeste.com22 www.spaniasbeste.com

trøtt og slapp fordi den mentale funksjonen reduseres. Dersom man sover siesta vil de kognitive funksjonene (fornuft, tenkning, op-pfatning etc.) øke med 40 prosent, slik holder man seg våken utover kvelden. I tillegg fore-bygger det frie radikaler og for tidlig aldring, altså et rimeligere alternativ til dyre rynkekremer.

Noen hevder at sies-taen ødelegger dagen

og at de blir irritable eller får vondt i hodet av å sove midt på dagen. Årsaken til dette er en overdreven lang søvn-periode. Dersom man sover over en lengre periode på dagen, vil man gå inn i en dypere søvnfase og ha vanske-ligheter med å våkne. Søvnen har fem faser. Dersom siestaen ikke går utover fase en (lett søvn) og to (redusert hjerneaktivitet), vil man våkne med mye mer en-

ergi. Dersom siestaen går utover fase tre og fi re (dyp søvn), vil man få motsatt effekt. Første og andre fase varer i ti minutter hver for seg. Den ideelle lengden på en siesta er fra 20 minutter til maksimum en halv time. Studier fra Hospital San Pedro i Cáceres viser at en siesta som varer i mer enn en time, øker faren for høyt blodtrykk.

Fem viktige regler for en vellykket siesta

Lengde Mellom 20 og 30 minutter. Noen føler seg vel med bare ett til to minut-ter. Bruk vekkerklokke inntil kroppen selv regulerer søvnrytmen.

Tid: Mellom klokken to og fi re på ettermiddagen, da energinivået re-duseres på grunn av økt melatonin, hormonet som regulerer den bi-ologiske klokke.

Sted: Velg sofaen fremfor sengen. På den måten sover man ikke så lenge. Det er viktig at det er rolig rundt en når man skal sove siesta.

Lys: Dunkel belysning er best. Dersom det er vanskelig, kan man heller bruke en sovemaske for å oppnå det mørket som trengs for å slappe av.

Kaffe: Å drikke kaffe før siesta er et godt tips. Alle vet at kaffe har en oppkvikkende effekt, men effekten inntreffer ikke før 15 minutter et-terpå.

Tid

Sted

Lys

Kaffe


V

SSprøyte mot dobbelthake

Kokt eller ukokt egg

T ar du melk ut en solrik dag, tar det få minutter før melken får harsk “solsmak”. Alt lys påvirker melken slik. Nå har for-skere fra Nofima funnet ut at dette skyl-des kuas appetitt på det grønne gresset.

Ørsmå mengder av klorofyll, som er svært følsomt, blir med over i melken og starter noe de kaller ok-sidering i lyset. Derfor opplever vi at melken smak-er harsk.

prøyte mot dobbelthake. For å være helt nøyaktig er det her snakk om flere sprøyter fylt med en syre som sprøytes under kjevebenet med jevne

mellomrom over en periode på et par måneder. Legemiddelet er imidlertid

ikke godkjent ennå fordi det er en al-dri så liten hake ved behandlingen. En av de mulige bieffektene skal være at dobbelthaken hovner opp.

Kilde: kytherabiopharma.com

Melk med “solsmak”

itenskapen sprenger stadig nye grenser! Når du koker egg, klumper proteiner seg sammen og gjør egget stivt. Et forskerteam ved UC Irvine nektet imidlertid å

godta det som en sannhet at et kokt egg er kokt for alltid. De slo sine kloke hoder sam-men og fant ut at det kjemiske stoffet urea kan gjøre det hardkokte egget flytende igjen. Praktisk! ikke sant. Bare en ting før du prøver deg på dette prosjektet, urea har dessverre mer enn et fonetisk slektskap til urin.


Kart som gjør deg glad

HelseD

B

Farger er avgjørende

en spanske kartforskeren Daniel Quercia, som job-ber ved universitetet i Cambridge, har nå laget

et nytt digital kart som ikke bare tar deg dit du vil, men som hjelper deg å få den riktige følelsen på veien. Etter å ha syklet den samme, kor-teste, veien til jobben i en måned, valgte Quercia en morgen tilfeldig-vis en annen vei. Der kom han over den vakreste gaten i nabolaget. Først lykkelig, men så skamfull over at han ikke hadde oppdaget den før.

“Hvorfor har jeg syklet den same veien i 30 dager uten å vite at kun et minutts omvei ville gjøre turen min mye vakrere?”

Han foretok spørreundersøkelser der han ba folk om å rangere for-skjellige steder i London. Deretter plottet han inn de stedene det var mest enighet om, og laget kart som viser kortest vei, vakrest vei, rolig-ste vei og hyggeligste vei.

lått for harmoni, rødt for energi og gult for optimisme. Farger har en avgjørende betyd-

ning for hva du velger i butik-kene, der man plukker ut et varemerke fremfor et annet i løpet av maks halvannet minutt. I følge Forbes viser undersøkelser at produkt og logofarger utgjør opp mot 90 prosent av beslutningsg-runnlaget.


Diabetes og spiseforstyrrelser

N oen unge d iabe t i ke re reduserer in-su l indosen.

Det kan gjøre at de går ned i vekt, og øker samtidig risikoen for al-vorlige skader på vitale organer.

28 prosent av norske jenter mellom 11 og 19 år med type 1-diabetes har spiseproblemer, if-ølge doktorgraden som Line Wisting disputerer for i juni.

– Vi vet ikke om jentene og guttene reduserer in-sulindosen for å gå ned i vekt, men vi vet at 32 prosent av 770 i vår un-dersøkelse har redusert dosene. Insulin reguler-er blodsukkeret, og hvis du har type 1-diabetes og ikke tar tilstrekkelig doser, øker sjansen for alvorlige senkomplikas-joner på nyrer, øyne og hjerte- og karsystemet, sier Wisting.

Hun er doktorgradssti-pendiat ved Oslo Uni-versitetssykehus, og en av forskerne som har deltatt på forskning-

sprosjektet Co-Morbid Diabetes and Eating Disorders.

Wisting og forskerkol-leger har kartlagt 770 barn og unge mellom 11 og 19 år med diabetes type 1. Hennes funn vis-er at ikke bare jentene har spiseproblemer som bør undersøkes videre. Også ni prosent av gut-tene har problemer med mat og kropp.Noen dropper insulin

– Jeg kaller det ikke spiseforstyrrelser – det må man gjøre ytterlige-re undersøkelser for å finne ut av. Men kartleg-gingen viser at en stor andel av barn og unge med type 1-diabetes, har problemer knyttet til overspising, slanking og seponering av insulin, sier Wisting.

Å seponere insulin betyr å ta mindre insulin eller droppe medisinen helt. Kanskje gjorde de unge personene i studien dette for å slanke seg, men det finnes også an-dre grunner til å droppe noen insulindoser.

– For eksempel kan det være at man ikke vil sette insulin når man er sammen med andre, eller at det ikke passer av andre grunner. 32 prosent av deltakerne rapporterte at de har valgt å redusere eller droppe insulin, og det er et tall som stemmer overens med internas-jonal forskning på om-rådet.

– Det betyr nok at spiseproblemer og re-duserte insulindoser er et betydelig problem også blant norsk barn og unge med diabetes, sier Wisting.Mye fokus på mat

Studien om unge diabe-tikere og spiseproble-mer er en delstudie av Barnediabetesregister-et, og Wistings under-søkelse er den første i sitt slag om norske forhold.– Det finnes internas-jonal forskning om forekomsten av spisep-roblemer blant barn og ungdom med type 1-diabetes, og den viser at det er en høy grad


av spiseproblemer blant de unge i denne sykdomsgruppen, derfor har det vært viktig å kartlegge norske forhold, sier Wisting.

Folkehelseinstituttet anslår at rundt ti prosent av befolkningen har spiseproblemer. Wistings kartleg-ging viser at 28 prosent av jentene med type 1-diabetes har problemer med spising. Det er forsket lite på årsaken til spiseproblemer blant de med denne diabetesdiagnosen.

– En del av forklaringen kan være at behandling av type 1-diabetes legger vekt på insulin og matinntak, dermed blir det i utgangspunktet stor oppmerksomhet rundt maten for diabetikere. Dette kan bidra til å gjøre denne pasientgruppen ekstra sårbar for å utvikle spiseproblemer, sier Wisting.

Type 1-diabetesDiabetes, egentlig diabetes mellitus, ble tidligere kalt sukkersyke og er en generell stoffskiftesykdom som skyldes mangel på insulin. Insulin er et hormon som hjelper cellene i kroppen med å ta opp sukker, slik at det kan nyttegjøres som energi for eksempel i en muskel.

Type 1-diabetes skyldes en fullsten-dig (eller nesten fullstendig) insu-linmangel og kalles ofte insulinkre-vende diabetes. Ubehandlet vil den føre til døden. Tidligere brukte man navnet barne- og ungdomsdiabetes (eller juvenil diabetes), fordi syk-dommen ofte opptrer i barnealderen eller rundt puberteten.

I dag vet vi imidlertid at like mange voksne får sykdommen. I alders-gruppen under 30 år får om lag 300 personer type 1-diabetes hvert år i Norge. Totalt regner vi med at om lag 25 000 nordmenn er rammet.Kilde: Store norske leksikon


La Plaza

Oustau

Bok-Cafe´n

The MaharajaRancho Blanco

El Italiano

Le Cabanon

El Greco

La TableFondue

El Tulipan Blau

Juan Abril

Casa Vital

RESTAURANT GUIDE

La Frontera L´Escenari

México

Popeye

La Plantación


Fransk kjøkkeni gamlebyen Al tea

www.oustau.com

Vår meny henter s in inspirasjonfra f i lmens verden, Frankr ike og

romant iske Al tea

Åpent hver kveldkl . 19.00 - 24.00

Oustaurestaurante . altea

RESTAURANT GUIDE


HJEMMELAGET MEKSIKANSK MAT.

VI SERVERER DET HOTTE KRYDDERET SEPARAT.

MENY “DEGUSTACIÓN”MED NYE RETTER HVER UKE

SELSKAPSMENYER, SELSKAPSMENYER, FÅ PRISOVERSLAG

25 års jubileum


iva inkl.


VinBar i AlteaJuan Abril

Snakk om å være på rett hylle - blant Muga, Protos og Marias tårer! Årelage tradisjoner konsentrert i de edleste dråper. Hylle opp og hylle ned, flaske på flaske av kun det beste fra Rioja og Ribera del Duero. Det er akkurat det du finner på den nye vinbaren i Altea: Vino Bar Juan Abril. Den ligger på strandprom-enaden med inngang fra carreteraen, i fløkt med restauranten med samme navn - samme eier, men to konsepter!


Tapas og Vin

I april utvidet Juan Abril lokalene med en vinbar som ligger i fløkt med restauranten på strandpromenaden i Altea. Vinbaren er den første i sitt slag og i sin klasse i området. Foruten vin får du her små aldeles nydelige tapasretter, alt fra montadi-tos (smørbrød med diverse pålegg/retter) til små cazuelas (gryteretter). Eller hva med en minihamburger av oksekinn som formelig smelter på tungen?

Juan Abril er kjent for å holde en litt høyere klasse, med eksklusive ret-ter og gode viner. Men ikke dertil eksklusiv regning, prisleiet er over-kommelig og heller mer over i kat-egorien moderat. Personlig synes jeg det er å foretrekke å betale et par euro mer og få en smaksopplev-else som setter seg på minnet som et gastronomisk referansepunkt. Lokalet er moderne, dekorativt og koselig. Rolig belysning forenes


med dagslyset fra de store vindus-flatene, selve eksponeringsområdet for vinbarens edle dråper. Bode-gaen er en avlukket liten nisje med dekorative hyller fylt med hvite, rosa og røde “caldos”. Ved forespørsel kan måltidet eller vinsmakingen gjerne foregå her. Et eikefat og to barstoler er øremerket formålet. Ellers i lokalet er det lave bord med tilhørende taburetter eller høye bord med barstoler. Hvert bord er utstyrt med en kurv med bestikk, noe som taler et språk om enkle småretter i ledige omgivelser. Og det er derfor vi er her, ikke bare for vinens skyld, men også for maten restauranten, og nå vinbaren, er så beryktet for.

Som vanlig lar vi innehaveren kom-ponere måltidet for oss. Teorien slår sjelden feil, og gir innehaveren an-ledning til å eksponere det beste baren har å by på. “Er det noe dere ikke liker?”. Nei, her går alt ned, og vi vet at vi er i kokkens trygge og erfarne hender (kokken er Juans kone).

Først blir vi overrasket med en mon-tadito med røkelaks (alle spanjoler forbinder Norge med laks. Aldri før har jeg spist så mye av denne fis-ketypen som her i Spania). Retten består av ristet brød med dressing og laks overstrødd med gressløk. En liten salat kompletterer retten både smaksmessig og visuelt. Det hele er delikat anrettet på avlange, hvite tallerkener. Til retten får vi ser-vert et glass Altea hvitvin fra Rioja, noe som i seg selv nesten er en kuriositet da Rioja er best kjent for sine røde viner.

Smaksopplevelsene bringer oss vi-dere til en ny montadito bestående av stekte grønnsaker for sesongen. Juan forteller at mange av stedets grønne innslag kommer fra egen kjøkkenhage. Egenhendig lager han også sine egne marmelader av to-mat, fiken, nisperos og alt hva kjøk-kenhagen bringer, ikke en frukt går til spille. Og den lille dekorative to-matflekken som pryder tallerkenen, er garantert ikke fra boks. Vinan-befalingen her er Borsao, en ung rødvin fra Zaragoza.

Med den samme vinen kan man fint nyte neste rett, som er en monta-dito med sobrasada og stekt vak-telegg. Det er svært selektive steder man kan få servert denne type egg, og tro meg: de smaker himmelsk! Retten er typisk for Murcia-regionen der Juan Abril er fra. Han er fra Ca-lasparra, og menykartet bærer preg av akkurat dét. Sobrasada er


et typisk pålegg fra regionen, og kan nærmest beskrives som smørbar chorizo. Her er det svinekjøtt og rødt paprikapulver som utgjør hovedin-grediensene.

Minihamburger av oksekinn. Noen sverger til halen, andre til kinnet. Begge deler er mørt og svært smak-

fult. Dette er det svært få spisested-er som serverer. Sist jeg fikk servert dette luksuskjøttet var på fem-stjern-ers Michelin-restaurant i Rioja, så å finne dette på selveste strand-promenaden i Altea er oppsiktsvek-kende. Bedre hamburger enn dette sal man lete lenge etter. Kjøttet er så mørt at det smelter på tungen, og hamburgerbrødet er laget på huset. Retten akkompagneres av en rød Rioja ved navn Men to Men fra Bo-degas Antonio Alcaraz.


DENIAPTDA. MADRIGUERES SUD, A-32(innkjøringen til Dénia fra Ondara, ved siden av Mercedes og PeugeotTel: 966 17 35 75

ALTEAPTDA. EL PLANET, 174(over gaten for Juguetilandia)Ctra. nacional N-332Telf: 965 84 43 15

Avslutningsvis varter Juan opp med biff tartar, som tilberedes ved bor-det. Dette forsikrer oss om at ingre-diensene er helt ferske og førstek-lasses varer. Til en slik rett er det svært viktig at man vet hva man får, da det jo er snakk om rått oksekjøtt. Juan visper tartarsausen for hånd til det dannes en tykk majoneslignen-de saus med flere smaksbringende ingredienser. Deretter blander han møysommelig inn oksekjøttet og bearbeider blandingen før han lek-kert danderer retten på tallerkenen. Retten er aldeles nydelig, og kan an-

befales på det sterkeste.Juan minner samtidig om at han også lager en tunfisktartar. Også denne blir tilberedt med førsteklass-es ingredienser ved bordet. Fisken blir kjøpt på fiskemarkedet samme dag, både dagsfersk og kortreist. Vi tar hans lovord på alvor, og gleder oss allerede til neste gjensyn for ny matseanse. Juan Abril har nemlig et menykart som ikke bør være up-røvet. Fem er allerede unnagjort, nå gjenstår bare et tyvetalls.......


NY BOK I SALG FJELLVANDRING I SPANIA

Sverre Ording Fjeld har ut-gitt fl ere bøker om fjellvan-dring i Spania. Han er selv en ivrig turgåer og erfar-ingene blir foreviget i bok-form som en nyttig guide for andre som også ønsker å utforske den spanske fjell-verdenen. Den nyeste i rek-ken er “Fjellvandringer mel-lom los pueblos blancos” fra Alpujarras i Sierra Nevada.

TEKST: BENTE PUIG

Kona Laila er den trofaste turkameratDet er hun som tar de fine bildene i boken


FJELLVANDRING I SPANIA


Langs hele sørveggen av fjellet Sierra Nevada, fra Lanjarón i vest til Calahorra i øst, finnes en 140 km godt merket vandringsrute som går på mer enn tusen år gamle stier og veier. På denne ruten befinner det seg 32 små fjellandsbyer med pittoreske hvite hus og et koselig landsbyliv, der gjestfriheten råder og menykartet viser typiske retter fra området.

Det er berberne fra Atlasfjellene i Marokko som har satt sitt sterkeste preg på området. De var bønder og hørte ikke til blant eliten i det mauriske samfunnet. De slo seg ned i Las Alpujarras i det 8. århundre. På høyden av deres tilstedeværelse lå ca 400 små, hvite landsbyer spredt utover i fjellsidene. I dag er det kanskje kun en tiendedel igjen.

Berberne tok med seg sin kultur, arkitektur og mattradisjoner til Spania og bygde ut et stort, komplisert og genialt vanningssystem som fordel-te smeltevannet fra fjellene til landbruket.

Las Alpujarras var det absolutt siste tilholdssted som maurerne fra Granada søkte til før de endelig ble kastet ut av Spania i 1609. Spanjolene beor-dret imidlertid én familie å bli tilbake i hver landsby fordi det var de som kunne vanningssystemene og hadde kunnskap om silkeproduksjonen.Ca 300 sider av den kjente romanen «Fatimas hånd» handler om berbernes siste år i Las Alpu-jarras og er verdt å lese før man begir seg på van-dring i dette eldgamle kulturlandskapet.

For deg som er opptatt av å søke nærmere bekjentskap med en spennende, gammel kultur og en viktig del av Spanias historie, i et vakkert terreng med en sjelden flora, treffe varme, gjestf-rie mennesker og smake kortreist mat, anbefales en tur til Las Alpujarras på det varmeste. Van-dringsruten passer like godt for gammel som for ung, og våren og høsten er spesielt velegnet for denne opplevelsen. Det er overnattingsmulighet-er i de fleste landsbyene.


Rett bakenfor Aitana-fjellet finner vi Alcoy, byen som er kjent for sine fiestaer og sin tekstilproduksjon. Alcoy har en gamle-by som minner om dens lange historie. Her finnes kulturelle og historiske severdigheter. Byens turistkontor kan gi deg full oversikt over byen og dens tilbud.

Fra kysten finnes det tre måter å komme seg til Alcoy. Du kan enten velge å kjøre via Monforte del Cid i syd eller via Gandía i nord. Den tredje veien er via Guadalest og fjellveiene inn til Alcoy. Turen tar omlag 45 minut-ter, så her sparer man både tid og kilometer (Guadalest-Alcoy

47 km). En flott kjøretur der du blant annet kan besøke den lille syltetøyfabrikken på veien opp. Fabrikken, med eget utsalg, er et lite gult murstenshus som lig-ger helt inntil veien, og er vel verdt et besøk.

Alcoy har 59.675 innbyggere


AlcoyTEKST OG FOTO: BENTE PUIG

(INE 2014), hvorav kun 9,8% er utenlandske. De ligger dermed langt under gjennomsnittet både nasjonalt og ellers i provinsen (henholdsvis 9,9% og 21,5%).

Byen ligger på 562 meters høyde midt i en dal omringet av fjellkjeden Sierra Mariola,

Carrascade la Font Roja og Carrasqueta. Byen blir omtalt som “de tre elvers by” da både Riquer, Benisaidó og Molinar renner her. Alle springer de ut fra elven Serpis.

Store broer er bygget over el-ven Riquer, og utgjør hovedin-


nfartsårene til den historiske delen av Al-coy. Skal man ferdes med bil i Alcoy, vil en møte på mange en-veiskjøringer, mye trafikk og trange gater. Det beste er å parkere bilen og ta bena fatt. Brostensbelagte for-tau viser vei til alle by-ens severdigheter, fra parker til museer og det lokale innendørs matmarkedet. Det finnes flere koselige torg, som åpenbarer seg som en døsig oase avskjermet fra den travle trafikken. Plaza Dins, rett bak

det kommunale teat-eret, er en slik plass. Bittesmå lokaler i de ærverdige bygningene omringer den store plassen. Her finnes spisesteder, barer og en gammel slakterfor-retning. Forretningen er en severdighet i seg selv med de rikt dekorerte vinduene som preger bygnin-gene på plassen.

Plaza de España er kledd for anlednin-gen. Storfeiringen av moros y cristianos er like rundt hjørnet. På plassen er bygget en

kulisse av en borg, tribuner er satt opp og hele byen er pyn-tet med girlandere. I alle vinduer og bal-konger henger det hvite flagget med rødt kors typisk for feirin-gen. Moros y cristia-nos i Alcoy er erklært nasjonal turistattraks-jon. Likeså deres fei-ring av Cabalgata de Reyes 6. januar. Dette er den eldste feirin-gen av de hellige tre konger i Spania. Byen har alltid vært kjent for sin tekstil-produksjon. Fortsatt


Til venstre: Plaza Dins med små spisesteder og koselige små lokaler i ærverdige bygninger.

Under: Plaza de España klar for årets feiring av Moros y Cristia-nos. Borgen er en viktig kulisse i feiringen.


finner man tekstilfabrikker i indus-triområdene, og den historiske delen av byen huser fortsatt tekstil-forretninger, skreddere og spesial-forretninger innen søm.

Like ved det lokale matmarkedet i gamlebyen, finner vi Glorieta-parken. Parken ble anlagt i 1836 på et tomteområde tilhørende San Francisco-klosteret, et kloster grunnlagt i 1569. La Glorieta ble den første offentlige parken i Alcoy, men ikke før i 1899 ble parken op-plyst med gatelykter. Denne vakre parken utgjør en rolig, grønn lunge i byen med gangstier, benker og en vakker andedam. Her feires kom-munale fiestaer som Nit de l´Olla, el Mig Any og la Fira del 9 d´Octubre.

HistorienPå romertiden utgjorde Alcoy land-områdene til de større bosetnin-gene langs kysten som Dianium (Dénia) og Lucentum (Alicante). Området lå sentralt til ved de vik-tigste ferdselsårene som blant an-net førte til Saetabis (Játiva). Langs denne ferdselsåren ble det dannet små bebyggelser kalt villae, den største l´Horta Major med nekropo-lis. Ved denne gravplassen er det, foruten benrester, funnet keramik-krester og personlige smykker

Øverst: Det kommunale teateret.

Under: En koselig liten slakterforret-ning på Plaza Dins.


av stor verdi. Det er også gjort romerske funn i tettsteder kalt alquerías, som Uixo-la, Benisaidó, Polop, Barxell etc. fra X år-hundre til XIII.

I 1256 ble byen igjen kristen, etter gjenero-bringen fra maurerne. Byen fikk sitt fort (Al-cázar) ved munnin-gen til elven Serpis i området som i dag kalles Algezares. Byg-gingen av fortet var en del av kong Jaimes plan for koloniser-

ing og beskyttelse av kongeriket Valencia. Han bygget flere fort i grenseområdene for å markere og beskytte riket. Fortet i Sax er ett av dem. Gjenerobrin-gen startet stillferdig i 1238 med skriftlige avtaler om overgiv-else av arabiske land-områder i Valencia ved Júcar-elven som dalområdene i Alcoy og Alcalá, Zeta og Tra-vadell.

Ikke alle maurere var enige i avtalen, og i

1248-1258 gjorde Al-Azraq, herren over Vall d’Alcalà, opprør mot Jaime I og hans gjenerobring av land-områdene. Det er funnet rester etter Al-Azraqs nederlag mot de kristne ved slaget i Penya Cadiella i fjel-lområdet som i dag heter Sierra de Beni-cadell, 20 kilometer fra Alcoy. Man antar at det mauriske fortet El Castellar, øst for Alcoy, ble ødelagt i samme periode.


Al-Azraqs siste op-prør i 1276 førte til hans død, noe som markerte den endelige kristne gjenerobringen av Alcoy og området som i dag utgjør Ali-canteprovinsen. 15 år etter donerte Jaime II byen til admiral Roger de Lauria. Alcoy ble ikke adelig eie igjen før i 1430. I 1447 kunne kong Alfonso bekrefte privilegiet ved å være under Va-lencias styre.

Midt på 1800-tallet ekspanderte byens in-dustri, noe som også førte til demonstras-joner og bevegelser i arbeiderklassen. Spansk histories aller første dokumenterte bevegelse av denne typen fant sted i Al-coy i 1821. I 1844 fikk

byen tittelen “Leal cui-dad” av dronning Isa-bel II for sin lojalitet under den første kar-list-krigen (1833 til 1840).

Arbeiderne i byen kjempet for rettferdige lønninger. Dette førte til en av historiens vik-tigste hendelser, Can-tonal-revolusjonen i 1873, der arbeidere arrangerte general-streik utenfor rådhu-set. Den republikan-ske ordføreren, Agustí Albors, befalte skyting av demonstrantene. Rasende over befalin-gen stormet de rådhu-set, drepte ordføreren og maltrakterte hans lik. Alcoy ble erklært selvstendig og ble styrt av en komite un-derlagt helsedeparte-mentet. Styret varte

kun i 4 dager (9. til 13. juli) før føderale trop-per overtok under det som omtales som pe-troleumsrevolusjonen. Under borgerkrigen og Francoregimet ble byen kjent for sin sos-ialisme og anarkosyn-dikalisme.

I løpet av 1950-tal-let opplevde byen stor innflytting. Fra den allerede eksister-ende tekstil-, papir- og meta l lu rg i -b rans jen ble industrien utvidet med matproduksjon (søtsaker, likører, fylte oliven etc.), og senere kosmetikkindustri. I dag utgjør turismen en stor inntekstkilde for Alcoy i tillegg til den generelle industrien.

spanias beste mai/mayo 2015

Documents